Forbudte bøker-uka
Forsøk på sensur og fjerning av bøker har funnet sted overalt i verden og til alle tider. Styresmakter, interessegrupper, religiøse, kulturelle og sosiale bevegelser har sensurert, bannlyst eller forsøkt å fjerne enkeltbøker og boksamlinger fra offentligheten. Økonomiske hensyn kan også føre til sensur og begrense folks tilgang til litteratur.
Det finnes ikke en endelig definisjon på sensur, og heller ingen endelig definisjon på «forbudt bok», men her definerer vi en forbudt bok som en bok som noen – styresmakter, organisasjoner eller pressgrupper – på en eller annen måte har forsøkt å hindre andre fra å lese.
Årlig dokumenterer PEN International arrestasjoner, forfølgelse av og drap på forfattere over hele verden. De mest åpenbare formene for sensur finner sted i autoritære samfunn og områder med krig og konflikt, men tilsynelatende velmente former for sensur i demokratiske samfunn kan også bane vei for mer autoritære former, der ideer og ytringer som oppfattes som støtende, etter hvert blir forbudt eller straffbare.
Ytringsfriheten er stadig under press, og litteratur forbys og undertrykkes også i dag, selv i demokratiske samfunn. I USA har vi sett en bratt stigning i antall sensurforsøk de siste årene, og i 2025 ble over 4235 forskjellige titler forsøkt fjernet fra amerikanske bibliotek ifølge American Library Association. En rekordstor andel av disse kravene ble også etterkommet. En stadig økende andel av kravene om å fjerne bøker kommer fra pressgrupper, og under tre prosent kommer fra enkeltforeldre. Nærmere halvparten av bøkene representerte stemmene og tematikken til LHBT+ og minoritetsforfattere.
I Ungarn ble det i 2021 innført en lov som forbyr salg av bøker som omhandler LHBT+-tematikk, med mindre bøkene forsegles i plast før de settes på hyllene. I 2025 vedtok parlamentet en lov som gjorde offentlig feiring av PRIDE ulovlig, og i april 2026 vedtok EU-domstolen at denne loven bryter med EUs regler og grunnleggende verdier. Boksensur kan med andre ord være et forvarsel om andre angrep på demokratiske rettigheter.
I Storbritannia svarte en tredjedel av skolebibliotekarene i en liten undersøkelse i 2024 at de har opplevd krav om å fjerne bøker fra samlingene, spesielt bøker som omhandler det britiske imperiet, rasisme eller LHBT+-tematikk. I mange tilfeller etterkom bibliotekarene kravene og fjernet bøker fra samlingene, uten prosedyrer eller faglig begrunnelse. Noen rapporterte også om selvsensur, at de unnlot å kjøpe inn eller stille ut visse bøker for å unngå kritikk.
I Norge har det blant annet vært debatt rundt boka Genderqueer – en selvbiografi, og en del norske forfattere rapporterer om økt motstand mot bøker som omhandler skeive. Dette kan i neste omgang føre til selvsensur for å unngå hets og hatefulle ytringer. Det hender også at norske bøker blir forsøkt sensurert eller endret før utgivelse i utlandet, som for eksempel Marta Breens Kvinner i kamp og Aslak Nores Ingen skal drukne. Anna Fiskes billedbok Hvordan lager man en baby har blitt forsøkt sensurert i Kina, den har blitt fjernet fra flere amerikanske bibliotek, og Fiske har mottatt trusler fra folk i Russland og Irland.
Både selvsensur og direkte og økonomiske former for sensur begrenser befolkningens tilgang til litteratur, informasjon og et mangfold av stemmer. Det rammer alle, og det svekker demokratiet. Samtidig er denne tematikken full av spørsmål vi må finne svar på i fellesskap, så les en forbudt bok, finn ut hva du selv synes og mener, og ta del i debatten!
“Den som velger ut, har tillit til leserens intelligens;
den som sensurerer, har kun tillit til sin egen.”
Fra “Not Censorship But Selection” av Lester Asheim (1953)
Årets Forbudte bøker-uke finner sted 5.–11. oktober 2026. Forbudte bøker-uka Norge ble arrangert for første gang i oktober 2024. I 2025 var det 590 bibliotek, bokhandler og organisasjoner som deltok med utstillinger, arrangementer og andre aktiviteter. Forbudte bøker-uka skal bidra til å øke oppmerksomheten rundt ytringsfrihet og demokrati, og være en ramme for samtaler og debatt om disse temaene. Uka er med på å styrke beredskapen mot ulike former for sensur, og er en feiring av lesefriheten.
Banned Books Week har blitt arrangert i USA siden 1982, og startet som en reaksjon på økende utfordringer rundt sensur av bøker. I dag er dette en internasjonal koalisjon av ytringsfrihetsorganisasjoner, bibliotek, forlag og bokhandlere. I Sverige blir uka koordinert av Svenska PEN og Dawit Isaak-biblioteket, i Danmark av Dansk PEN, og i Storbritannia av Index on Censorship UK.
Her i Norge koordineres uka av Universitetsbiblioteket i Oslo, i samarbeid med Norsk PEN og Norsk bibliotekforening, med støtte fra Sparebankstiftelsen og UiO:Demokrati.
Liste over forbudte bøker fra vår samling: https://halden.bib.no/cgi-bin/m2?mode=vt&visliste=499464535